8mm
Månedens DVD film:
Månedens kino film:

DVD omtale: The Boat That Rocked

 


The boat that rocked er laget av teamet bak filmene Nothing Hill, Fire bryllup og en gravferd og Love actually – altså folk som har hatt stor suksess med romantiske komedier. I denne filmen har de flyttet seg til generell komedie, ispedd både drama og ikke minst en porsjon action på slutten – men har selvfølgelig ikke greid å unngå å ha med en kjærlighetshistorie. Både blandingen av sjangere og at filmen er bygget rundt for mange temaer og konflikter gjør at den blir i lengste laget og litt for springende. Hovedinntrykket reddes av en forrykende slutt og mye bra musikk.




DVD leie:
DVD kjøp:
Distributør:
Film info:
Anmeldt av:
2.9.2009
2.9.2009
Universal Pictures
Klikk her for detaljer
Erik G. Nilsson

Innledning

 

Filmen foregår i Storbritannia og nærliggende havområder i siste halvdel av 1960-tallet, med et bakteppe av fri kjærlighet, en liberal holdning til ymse rusmidler, og ikke minst rock’n’roll. BBC sender ca. en time populærmusikk per uke, så når piratradiostasjonen Radio Rock som sender rock og pop døgnet rundt fra en båt i Nordsjøen dukker opp, blir den svært populær. Dette faller myndighetene tungt for brystet, og en av ministrene setter all sin energi inn på å stoppe ”uvesenet”. Filmen følger bl.a. attenårige Carl som blir sendt ut på båten av moren, etter sigende som en slags forbedringsanstalt – selv om det viser seg at det egentlig ligger andre motiver bak. Derfor er det heller ikke så farlig at stedet nærmest har motsatt virkning på Carl. I tillegg til fest og fyll opplever også Carl sitt livs første store kjærlighetshistorie. Foruten å følge myndighetenes kamp mot radiostasjonen og hovedpersonens liv på båten, blir seerne presentert for en broket forsamling av DJ’er og andre programledere som driver radiostasjonen – og ikke minst rivalisering og intriger mellom disse.

 


Filmen

 

The boat that rocked har handling og intriger på mange nivåer. Den handler om minister Dormandy (spilt av Kenneth Branagh) og hans kamp for å få stoppet radiostasjonen, godt hjulpet av en assistent med det plumpe navnet Twatt. Den handler om unge Carl og hans forhold til Marianne, samt den egentlige grunnen til at han blir sendt om bord – at han skal bli kjent med sin far. Til sist handler den om forholdet mellom de ulike programlederne, ikke minst rivaliseringen dem imellom.

Etter min mening er denne spredningen i handling og intriger en av filmens største svakheter. Det blir rett og slett for mange parallelle handlingsløp. Selv om regissøren har valgt å fokusere mest på konflikten med myndighetene, brukes det såpas mye tid på de tre andre handlingsløpene at hovedkonflikten til tider oppleves som springende. At forholdet og intrigene mellom programlederne har blitt tonet ned gjør at filmen ikke lykkes i formidle et såpas bredt spekter av karakterer som den legger opp til. Denne delen av filmen kommer først til sin rett gjennom ekstramaterialet, der man blir bedre kjent med dette brede typegalleriet – i selve filmen er det bare et par av disse bipersonene man kommer skikkelig inn på.

Mangelen på fokus gjør også at filmen blir i overkant lang, etter ca. en og en halv time føler man fortsatt at filmen ikke har kommet skikkelig i gang, men derfra og ut går det unna i et voldsomt tempo og med mye dramatikk. Dette er også klart den beste delen av filmen. Her vipper filmen over til action, på grensen til katastrofefilm – laget med glimt i øyet, som en godhjertet parodi på denne sjangeren. Sluttscenen har blitt en parodi på romantiske komedier, noe som er en artig vri fra et team som har spesialisert seg nettopp på denne sjangeren.

Som komedie er byr filmen mer på humring enn på gapskratt. Filmens styrke er særlig gode skuespillerprestasjoner og det fargerike typegalleriet, selv om noen av karakterene blir i overkant endimensjonale, selv til komedie å være. En annen styrke i filmen er musikken, som delvis brukes som tidsbilde, delvis brukes for underbygge handlingen og i et par scener brukes som komisk virkemiddel.

3 ut av 6

 




Bilde

 

DVD-versjonen av filmen er i anamorfisk widescreen (2,35:1). Jevnt over er bildene skarpe og klare – holdt i nøytrale og delvis tidstypiske farger. Selv om mye av filmen foregår i ”studioomgivelser” (om bord på båten eller i departementets møterom), er det også noen scener der 60-tallet er mer fremtredende. Bl.a. er det en del sekvenser der man ser radiolytternes reaksjoner på hovedkonflikten i filmen som fungerer som svært gode tidsbilder.

5 ut av 6

 


Lyd

 

Lyden på filmen er klar og tydelig. Den er kodet i Dolby Digital 5.1, uten at surroundeffekter er spesielt fremtredende, selv ikke i actionscenene på slutten. I tillegg til originallyden på engelsk er det et ungarsk lydspor. Filmen er tekstet på ni språk, inkludert engelsk (for hørselshemmede) og norsk. Musikken er som nevnt over svært viktig i filmen. Det meste av musikken er ”tidsriktig”, men filmskaperne har også valgt å bruke nyere sanger for å underbygge handlingen et par steder, uten at dette føles som noe påtrengende stilbrudd.

4 ut av 6

 


Bonus materiell

 

Ekstramaterialet er begrenset men omfattende. Det er begrenset ved at det kun består av slettede scener og kommentarspor. Det er derimot omfattende ved at sekvensen med slettede scener inneholder mange og til dels svært gode scener, med grundige innledninger og kommentarer fra regissøren - som tydeligvis har måttet svelge mange kameler for at filmen ikke skulle bli enda lengre. Kommentarsporet er ved to av skuespillerne, produsent og regissør, og er løssluppent og underholdende.

5 ut av 6

 




Konklusjon

 

Produksjonsteamets overgang fra romantisk til mer generell komedie er dessverre bare delvis vellykket. Det virker som de først har villet lage en film som fokuserer på livet om bord på båten, men senere har valgt å fokusere mer på konflikten med myndighetene. Dette gjør at den siste konflikten blir fremstilt litt for springende, særlig i den første halvdelen av filmen, og at typegalleriet om bord på båten blir for bredt i forhold til hva filmen er i stand til å formidle. Resultatet har blitt en småmorsom ”feel good”-komedie med noen svært gode karakterer, som dessverre ender opp med å gå litt for mye på tomgang i drøyt 90 minutter for så nærmest å eksplodere de siste 30. Den siste halvtimen, sammen med mye herlig musikk og godt ekstramateriale redder fireren.

4 ut av 6

 


  Tips en venn om filmomtalen!   Legg 8mm.no til i dine favoritter!
PHP/MySQL og HTML kode: ©2004 WWW.X-PRESSIVE.COM / Grafikk og design: ©2004-2009 Eriksen Webdrift / Nettansvarlig: Geir A. Eriksen